«Se hvor høyt Gud, vår Far, elsker oss; Han kaller oss sine barn. Dette er ikke lett å forstå for dem som ikke kjenner Gud, derfor kan de heller ikke forstå hva som er viktig for oss som er Guds barn. Mine elskede søsken! Vi er Guds barn. Vi vet ennå ikke hvordan vi vil bli forandret når vi er ferdige med livet på jorden, men vi vet at vi vil komme til å bli lik Ham. Da kommer vi til å se Ham slik som Han er.» 1. Joh. 3, 1-2 (Hverdagsbibelen)

Med andre ord: DU er barn av en konge!!! Du trenger ikke søke om audiens, du har direkte adgang. Du kan troppe opp når som helst, klatre opp på fanget hans med de dummeste spørsmål og de rareste behov- det er din rett, for han er pappaen din!  Spørsmålet er: lever du som om dette er sant? Tematikken må ikke avfeies som noen Disney- inspirerte, forgylte søndagsskole- greier om modige prinser og vakre prinsesser, for det er høyst aktuelt for både gammel og ung å reflektere over at vi er sønner og døtre av Kongenes Konge og Herrenes Herre; hvorfor henge med hodet og la seg tynge ned av bekymringer når vi er barn av Kongen? Hvorfor la mennesker og djevel herje med identitet og selvbilde når vår pappa, som tilfeldigvis er Universets Skaper, har latt oss få del i hans natur?

Vi må vite noe om den posisjon vi har fått som Guds arvinger, for vi er et kongelig presteskap, vi er utvalgt til å være Guds eget folk. Disse privilegier gjelder ikke bare for deg og dem du liker best, men alle andre troende likeså- vi må ikke baksnakke, spre rykter og skape splid, men heller kappes om å hedre hverandre og gjøre godt mot alle mennesker, spesielt mot troens egne folk (Gal. 6, 10) - for også de er kongelige!