Mon tro hva julens hovedattraksjon synes om hvor glitrende og kommersialisert hans heller beskjedne og uselviske entré inn i vår verden har blitt gjort omgjort til? Julaftens gudstjeneste i Betania kretser i år rundt temaet «Jul uten Jesus?».

Skal vi strippe julen ned til dens egentlige anliggende; til det den egentlig har på hjertet, blir det ca dette: noe så nakent og skjørt som en fødsel -med en stall som beskjeden scenografi, en cast bestående av en skrikende nyfødt, to meget unge foreldre, tre heller oppegående vismenn, noen enfoldige gjetere og et praktfullt englekor- som utgjorde noe så gigantisk som en intervensjon, en himmelsk avbrytelse; at Gud kom ned, kom nær, ble Immanuel- Gud med oss, og ikke bare med oss, men for oss og i oss!!!

Biskop Hans A. Brorson sin julesalme fra 1732 oppsummerer det som gjenstår å si om temaet (vi hører den gjerne i Carolas versjon på full guffe):

Mitt hjerte alltid vanker

I Jesu føderom,

Der samles mine tanker

Som i sin hovedsum.

Der er min lengsel hjemme,

Der har min tro sin skatt;

Jeg kan deg aldri glemme

Velsignet julenatt!

Akk, om jeg opp vil lukke

Mitt hjerte og mitt sinn

Og full av lengsel sukke:

Kom, Jesus, dog herinn!

Det er ei fremmed bolig,

Du har den selv jo kjøpt,

Så skal du blive trolig

Her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palemgrene

Vil om din krybbe strø,

For deg, for deg alene

Jeg leve vil og dø.

Kom, la min sjel dog finne

Sin rette gledes stund,

At du er født herinne

I hjertets dype grunn»

Velsignet Julehøytid til dere alle,

Klemmer fra Johnny og Miriam

PS: det blir kollekt til Hjerte for Sokndal på julaften-gudstjenesten, som starter kl. 16, så ikke kom helt pengelens ;)