Introduksjon til boka
Jobs bok er bibelsk visdom og poesi i verdensklasse om noen av troslivets vanskeligste tema: Hvorfor skjer vonde ting med gode folk? Hvor er Gud når jeg lider?
Job var beviselig en ekte person, ikke bare en oppdiktet karakter. Han var ikke israelitt, men hadde lært Israels Gud å kjenne, og «Guds vennskap hvilte over hans telt» (Job 29:4). Han hadde høy sosial status, stor rikdom, ypperlig moralsk karakter og gudsfrykt som få. På kort tid ribbes han for ALT. Hva gjør det med et menneske at hele verden raser? Hvordan kan man ha håp når tilværelsen er på sitt mørkeste? Jobs vei gjennom motgang er et trosstyrkende forbilde for oss alle.
Satan on the move
Satan anklager Job fordi han mener at Job har egoistiske baktanker med sin tro: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud?» (Job 1:9). Han er overbevist om at Job kommer til å vinke Gud farvel like opp i ansiktet dersom alt Gud har velsignet ham med forsvinner, og går rett til angrep på Guds ære ved å antyde at ingen elsker Gud sånn helt på ekte, uten at det er noe å tjene på det..
—> En tanke: Elsker vi det Gud gjør for oss mer enn Gud selv?
Satan får Guds tillatelse til å sette Jobs tro på prøve, men han får ikke frie tøyler; Gud setter visse begrensinger for hvor langt han kan gå, for alt er underlagt Guds kontroll.
I Job 1:10 slår Satan fast at Gud har satt et vern om Job og hans hus- mon tro om Satan hadde prøvd seg på Job og noen av hans flere ganger, men blitt stoppet av Guds vern? Dette får tankene til å gå til luftvern-systemer som i dag brukes i krig for å avskjære fiendtlige rakettangrep, lik Israels Iron Dome. Den ondes brennende piler slukkes av et aktivt Guds vern!
—> En tanke: I steder for å anklage Gud for det ene bønnesvaret du fortsatt venter på, takk ham i steder for alle gangene Guds vern har stoppet djevelens angrep mot deg og dine uten at du visste om det!
Trostester
Alt kommer omtrent på en gang for Job- naturkatastrofer, tyveri, dødsfall osv. Han mister barna, huset og all sin rikdom, men han mister ikke sin hengivenhet til Gud! Midt i alt dette kaster han seg ned på jorden og tilber- for en holdning!
—> En tanke: Det er ikke anlagt mange gårder på de høyeste fjelltopper, for det er beviselig mer fruktbart i dalene. Troen modnes aller best under press. Når ikke alt går vår vei, blir våre holdninger og motiver avslørt. Og dette perspektivet må vi vestlige kristne i større grad ta inn over oss: Guds viktigste agenda er ikke vår umiddelbare lykke, han er mest opptatt vår evige glede.
Det største trostesten kommer når Job får en byllepest så smertefull at han skjærer seg med biter av glass for å overdøve smerten. Så vondt er det, at han roper et ønske om han aldri skulle ha blitt født; døden virker på dette tidspunkt som en forlokkende løsning. Heldigvis går han til Gud med alle sine ærlige følelser. Han er rådvill, men aldri troløs, aldri vender han seg bort fra Gud. Anklageren lykkes ikke i sine angrep på Job, som går seirende ut av prøvelsene: «Selv om han slår meg ihjel, vil jeg stole på ham» (Job. 13,15)- WOW!
Jobs venner
Hans livskvalitet er betydelig svekket når først hans kone og deretter hans «åndelige» venner setter ham under ytterligere press. Kona insisterer på at han bør vinke farvel til Gud. Vennene Elifas, Bildad, Sofar, og etterhvert også Elihu, slår i bordet med både erfaring, know-how og «åpenbaring fra Gud» når de peker på at Job bør leve det han lærer og derfor vende om fra sin synd, for i følge vennene er det nettopp synd som forårsaker alle Jobs lidelser. Det at Job holder fast ved at han er rettferdig viser bare at han er en blærete egenrettferdig som ikke vil underordne seg Gud, mener de. De presiserer at alle Guds handlinger bidrar til vår oppdragelse, også Jobs sykdom.
Den grunnleggende forklaringen på all slags lidelse back in the days var nettopp at det kom som en direkte konsekvens av synd. Motsatt var tanken at det går godt med det menneske som lever rett; det belønnes med sunnhet og framgang. Hele den teorien rakner når et ugudelig menneske likevel opplever lykke og velsignelser, mens en som går med Gud kan møte lidelse og trengsel.
—> En tanke: Mange av vennenes ord er så nydelige, de høres så kloke og fornuftige ut på alle vis der de forsøker å forsvare Gud og tale på hans vegne, men de har ikke den rette innsikt og ser ikke hele bildet, der de disker opp med sine flotte fasit-svar. Hvordan møter vi mennesker i nød? Er vi og «plagsomme trøstere» som Job kaller dem, eller er vi ekte venner som viser trofast medfølelse mens vi går inn i utholdende forbønn?
Jobs håp
Job leter overalt etter Gud, men vet ikke hvor han kan finne ham, samtidig føler han seg forfulgt av Gud. Med stor overbevisning, nesten som om det er ånden i ham og ikke fornuften som snakker, bekjenner han likevel ut de velkjente ordene: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever» (Job. 19:25)! Job er overbevist om at han har en talsmann i himmelen, en som taler hans sak og går i forbønn for ham. Derfor håper han på et gjenopprettet liv etter døden, hvor han skal få se Gud, et øyeblikk han lengter desperat etter (Job 16: 19-20).
—> En tanke: Tenk at Job midt i sin dype krise har en så dyp forståelse av hvem Kristus er, flere tusen år før Kristus kom; han forstår at det er en som skal gjenløse- altså betale prisen på hans vegne- og at det er denne gjenløseren, og ikke sykdom og død, som skal ha det siste ord! Dype kriser kan føre til til dype gudsmøter, det er vel verdt å merke seg!
Guds svar
I kapittel 38 kommer endelig Herren selv på banen, og han åpner sin tale ut av stormen ved å løfte hele fokuset når han spør Job: Hvor var du da jeg grunnfestet jorden, satte grenser for havet, lagret opp snø og hagl, satte stjernebilder på himmelen, sørget for mat til både løvunger og ravn og ga hesten sin styrke? (fra Job kap. 38 og 39). Gud vil la Job se hvem HAN er, og vise at selv om Job ikke får ting til å stemme, så stemmer alt likevel, for Guds visdom og hans veier er høyere enn vår fatteevne. Vi gjør Guds planer uforståelige når vi prøver å beskrive dem med våre ord (ref. Job 38,3), men Gud har kontroll over- og omsorg for- alt han har skapt. Stilt ovenfor Guds storhet, må Job erkjenne at Gud er Gud, og at han selv er liten og forstår lite. Han gjør det eneste rette: han bøyer seg for Gud og tier.
Gud ga aldri Job noen tydelig forklaring på hvorfor alt skjedde, men han ga Job en sikkerhet på hvem han er. Gud er skaper av det ubeskrivelige universet på utsiden, men og av det intrikate universet på innsiden, inni oss- og slik får vi håp!
Det fikk også Job, og han må erkjenne: Jeg vet du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg (…) derfor må jeg si: Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som var for underlig for meg og som jeg ikke skjønte. Og jeg var kanskje uklanderlig og rettskaffen, jeg holdt meg fra det onde, men jeg kjente deg mest fra det ryktet meldte. Men nå har mine øyne sett deg..» (Job 42: 2-4)
—> En tanke: Job vitner rett og slett om en dyptgripende, forvandlende gudsopplevelse her! Han tror han kjenner Gud, men nå har han med egne øyne fått se hvem Gud virkelig er, og det leder ham til en ny og intim relasjon med Gud! Har du og et slikt vitnesbyrd?
Jobs bok løser ikke problemet med hvorfor Gud tillot Jobs lidelse, men for Job oppløses problemet likevel; det mister sin brodd i hans personlige møte med Gud!
«Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han bad for sine venner. Og Herren økte alt det Job hadde eid, til det dobbelte.» (Job. 42,10)- en egen preken i seg selv!!!
«Og Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første» (Job 42,12).
«Og Job døde, gammel og mett av dager» (Job 42:17).
Hvordan se i mørket
«Det er ingen inkonsekvens i Guds karakter, men hans handlinger kan fremstå for oss som uforutsigbare. Vi kan ikke alltid forutse hva Gud vil gjøre, men vi kan alltid forutsi hvem han ER.»
Dette dyyyype sitatet fra pastor Dharius Daniels stemmer; noen ganger helbreder Gud ved et ord, andre ganger må hans nåde være nok midt i svakhet; noen ganger fikser han situasjonen i et nu, andre ganger gir han oss kraften til å gå gjennom det. Livskvaliteten du har midt i alt avgjøres i stor grad av hvordan du håndterer denne balansen.
Vi forventer Guds inngripen på en bestemt måte, men vi ser ikke alt det han ser. Lidelse er aldri Guds ide, men han benytter lidelsen for å dra oss nærmere ham. Vi må lære oss å stole på ham selv når vi ikke ser ham, tro ham selv når vi ikke skjønner ham og følge ham selv om vi ikke aner hvor han leder oss. I visse omstendigheter må vi bare akseptere at det som skjer er over vår fatteevne og bare fortsette å gå, fortsette å stå, fortsette å be.
For å ikke bli sittende fast i hengemyra, kan det være et tips å huske på alt han har gjort for oss tidligere; at han ikke slapp taket selv om det et øyeblikk kunne føles slik. Vi trenger å utvise viljestyrke i å velge å tro på og handle ut fra det han har sagt, og samtidig være ærlige om hvordan vi har det. Hvis vi kan velge å søke Gud selv om omstendighetene måtte peke oss i motsatt retning, vil vi oppleve et nytt nivå av intimitet; erfaringer av hans nærvær midt i smerten. Vårt perspektiv på omstendighetene skifter, selv om Gud forblir den samme.
«Det er ikke alt teologien kan forklare i møte med kriser, ulykker og sorg. Men Gud er god, Gud er for deg, Gud er trofast- flere svar har jeg ikke.», oppsummerer pastor Craig Groeschel i sin bok «Hope in the dark».
Kristus og han korsfestet
Vårt tanke er så begrenset at vi ikke kan se mening i en kjærlighet som ikke beskytter oss mot lidelse. Guds kjærlighet beskyttet heller ikke hans enbårne sønn mot lidelse. Livet behandlet heller ikke Jesus rettferdig. Alle diskusjoner om hvordan smerte og lidelse passer inn i Guds plan leder oss til korset, hvor en enslig karakter av egen fri vilje lot seg spikre opp som straff for noe han selv ikke hadde gjort; hvor han til enhver tid kunne befalt engler å befri ham fra smerten og skammen, men valgte å la være. Når man spør seg hvorfor fæle ting skjer med gode folk, må vi minne oss selv på at det aller verste skjedde bare en gang; den gang verdens mest rettferdige mann meldte seg som eneste frivillige til å være din og min gjenløser!
Digitalt hjelpemiddel
En oversikt over Jobs bok fra BibleProject (norsk versjon):