Paulus og menigheten i Roma
Det er ikke noen av våre bibelske helter som har grunnlagt menigheten her, trolig var det mennesker herfra tilstede på pinsedag i Jerusalem som tok evangeliet med seg tilbake. Paulus hadde lenge hatt et ønske om å besøke de kristne i Roma, og han skrev brevet som for å presentere seg og si at han kommer. Stadig flere stod Paulus om livet, og skulle han ikke overleve, ville han, som bar kallet som hedningenes apostel, likevel sikre at menigheten i verdens hovedstad fikk en grundig, skriftlig forklaring på de viktigste sannhetene i evangeliet. I Apg. 28 ser vi at det ble som Paulus ønsket- han ankom Roma, vel og merke som fange, tre år etter at brevet var blitt overlevert, og fikk arbeide uten hindring i området i to hele år. Vi ser i Rom. kap. 15 at en misjonsoffensiv vestover i retning Spania var under planlegging, og Paulus ønsket å ha med menigheten i Roma på dette. Bibelen sier ikke noe om de fikk gjennomført denne reisen, men kjenner vi Paulus rett, gjorde de sannsynligvis det. Det vi vet, er at han på nytt ble arrestert og ført til Roma, hvor han led martyrdøden ved halshugget og fikk sin grav.
Sentral lære
Det var både jødekristne og hedningekristne i menigheten i Roma, og i løpet av de 28 årene siden pinsedag, hadde mange kristne fra øst og vest kommet til menigheten, også flere som var kommet til tro ved Paulus`
misjonsvirksomhet. Selv om hedningekristne var i flertall og satte sitt preg på menigheten, hadde noen jødekristne tatt med seg tanken om at man måtte holde Moseloven for å være skikkelig frelst, og en slik loviskhet fikk trolig lett innpass blant romere, som var opptatt av å overholde regler og forskrifter. Derfor er det en systematisk innføring i evangelisk kristendom som ble sendt til verdenshovedstadens kristne:
- læren om rettferdiggjørelse ved tro alene
- budskapet om det nye livet; helliggjørelse, som har sin kilde i Kristus og vår forening med ham og som muliggjøres i Den Hellige Ånds kraft.
—->Det handler om hva vi er frelst FRA, hva vi er frelst VED og hva vi er frelst TIL.
Samtidig inneholder brevet en grundig utleggelse av hvilken plass Israel har som Guds utvalgte folk, og en viktig formanende del, hvor Paulus oppmuntrer de ulike grupperingene i menigheten å vandre i kjærlighet ovenfor hverandre: «La oss jage etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse», Rom. 14, 19.
