Forfatteren er en av Jesu egne brødre, som altså vokste opp med selveste Messias i hus uten å forstå det. Han var, som resten av familien, skeptisk og lite støttende, men etter et møte med den Oppstandne, ble han en del av den stadig voksende skaren av disipler! Sammen med Peter og Johannes tok han hånd om menigheten i Jerusalem, og ble etterhvert den uttalte lederen. Han håndterte den eksplosive veksten, de mange utfordringene og den stadige forfølgelsen med lojalitet til både sin jødiske oppdragelse og til sin bror, som han personlig fikk erfare at i sannhet er Messias. Han led martyrdøden rundt år 62, det gjør dette brevet til et av NTs eldste skrifter.
Brevet er en del av de såkalte «alminnelige brevene» som ikke er adressert til noen spesiell menighet, men heller til jødekristne rundt om i verden. Det er tydelig inspirert av den praktiske Ordspråksboken og Jesu etiske lære i bergpreken, med hele 23 sitater derfra, og over 50 formaninger totalt. Det inneholder lite klassisk teologi og det forteller fint lite om Jesus og oppstandelsen; Jakob er mer praktisk og formanende med temaer som handler om kristenliv i hverdagen:
- Troens utholdenhet i prøvelser og fristelser
- Troens bønn
- Vi må ikke bare høre hva Ordet sier, men også gjøre hva Ordet sier
- Hvordan man skal behandle hverandre i menigheten
- Tungens makt
Det er et av de mer utfordrende brevene, for det ser ut som om Jakob sier helt imot Paulus når han hevder at troen er død uten gjerninger, mens Paulus jo er er selveste Mr. «Jesus + ingenting = godkjent for Gud». Reformatoren Martin Luther ville helst kvitte seg med dette problemet ved å kaste Jakobs brev ut av den bibelske rekkefølgen da han fikk Bibelen oversatt til moderne tysk, men det finnes en viktig tolkningsnøkkel man må lese dette brevet ut fra:
—>Når Paulus, som tjente blant hedninger, snakker om troen som frelser, mener han en personlig og levende tro hvor synderen blir erklært rettferdig for Gud på grunn av troen på Jesus.
—>Når Jakob, som tjente blant jødekristne, snakker om troen som ikke kan frelse, har han en død «forstandstro» i tankene; en tro som sier de rette tingene, men som ikke resulterer i et liv i etterfølgelse av Jesus.
—>For å oppsummere begges ståsted med Luthers konklusjon: «Troen alene frelser, men troen forblir ikke alene»
Se gjerne denne videoen om brevet:
